historien til gin

 Brennevin var opprinnelig sett på som medisin og den beste måten å få den helbredene effekten ut av planter. En av de mest utbredte og brukte medisinske plantene gjennom tidene er einebær. Igjennom historien har det lille bæret med den store smaken blitt brukt til å kurere nesten alt mellom himmel og jord. Alt fra krampe og neseblod til pest og hekser skal det ha hjulpet mot.

I 1269 omtaler en nederlandsk bok helseeffekten av å konsumere en drikk som er tilsatt einebær. I det samme landet utkommer det i 1495 en bok om hvordan lage brennevin. Dette er den første skriftlige kilden vi har til destillering med einebær. I samme oppskriften finner vi også krydder som er vanlig i dagens gin som paradiskorn, kanel og kardemomme.

Drikken gikk utover 1500-tallet over fra å være ren medisin til å bli et nytelsesmiddel. Brennevinet var basert på malt som whisky og gikk under navnet genever og var svært populær i Belgia og Nederland. Det store gjennombruddet for brennevinet i England kom gjennom trettiårskrigen hvor engelske soldater ble sendt for å bistå nederlenderne mot spanjolene. Her la dronningens menn raskt merke til at de nederlandske soldatene ble utstyrt med en liten flaske med genever i beltet. Det var så de skulle kunne drikke seg til mot før kamp og engelskmennene ga dette kallenavnet «Dutch courage».

I 1690 karrer nederlenderen Wilhelm III seg til kronen i England. Frem til dette har genever vært en ting soldatene tok med seg hjem og det har vært en drikk for arbeiderklassen. Men nå er det jo kongens drikk og overklassen tar fort til seg einebærsbrennevinet. For å styrke statsfinansene ilegger også kongen forbud mot import av alkohol og spesielt i London setter de i gang med egen produksjon av einebærssprit som de nå velger å kalle for gin.

På denne tiden skulle det ikke stort til for å få en lisens for å destillere. Det var tilstrekkelig at man hang en lapp på døren til huset ti dager før første destillering. Raskt skjøt konsumet i været og prisene sank til under prisen av øl. Men einebær var dyrt og mange fusket i faget. Terpentin var for eksempel en vanlig, men lite heldig smaksetter i brennevinet. Avhengigheten ble et stort problem, spesielt i slummen. Et tilbud for de mest utsatte, som ikke hadde råd til å drikke gin, var å kjøpe en klut dyppet i gin som man kunne sutte på. Til slutt følte staten at noe måtte gjøres med problemet og enden på visa ble at man måtte ha en lisens som man betalte avgift for om man ønsket å produsere og selge gin.

Introduksjonen av kolonneapparatet for destillering på begynnelsen av 1800-tallet ga en kraftig forbedring av kvaliteten på ginen. På denne tiden var også Norge en sentral aktør i engelsk gin produksjon. Proffesionalliseringen og kvalitetshevingen av gin produksjon gjorde at man var nøyere med tilsmakingen av ginen. En essensiell vekst for all gin er kvann, som binder alle andre smaker til brennevinet. På denne tiden kom så godt som all kvann i gin fra Norge og kvann er den eneste veksten man kan dokumentere at har oppstått i Norden og spredt seg til resten av Europa. Om du ser på logoen vår så har vi valgt en kvann plante til å representere norske vekster.

Om bord på skipene til den engelske marinen får mannskapet sin “tot”, den daglige rasjonen med brennevin. For det lavtstående mannskapet betydde dette rom, mens befalet fikk gin. Skjørbuk var et problem etter måneder til sjøs og løsningen ble å lage en limekordial. Denne var det riktig nok vanskelig å få mannskapet til å drikke. Helt frem til noen fikk den lyse ideen å blande den med gin. Slik ble gimlet, kanskje verdens første klassiske gin cocktail, unnfanget.

Vinlusen phylloexra tar utover 1800-tallet nesten livet av alle vinranker i Europa og setter en naturlig stopp for produksjonen av brandy. I USA, hvor cocktails har blitt stort, gir dette en boom for bruk av gin i drinker. Når forbudstiden setter inn drar de fleste av de beste bartenderne til Europa hvor de fortsatt kan servere sine alkoholbaserte skapelser. Dette gir gindrinker en økt spredning og popularitet.  Denne holder seg frem til etterkrigstiden da vodka sakte, men sikkert spiser markedsandeler. I historisk sammenheng skal vi ikke så veldig langt tilbake i tid før gin var ansett for et lite relevant gammelmanns brennevin. De siste 20 årene har vi sakte, men sikkert sett en vekst av gins popularitet til vi i dag kan snakken om en ny gin boom.